Denne satt langt inne… og når jeg ikke fikk lage noe i fimo.. og de andre ideene jeg hadde allerede er brukt opp her så måtte jeg finne på noe helt annet. Anhenget med de to klokkene på i midten er gammel LP-plate som er bøyd og jeg har limt klokkene på den(resirkulering?)

Klokker og meg er en historie for seg selv… Alle klokker jeg har enten fått eller kjøpt stopper opp etter en liten tid.. de bare dør… så jeg kan ikke gå med klokke.. og det sier meg at jeg skal ta ting som det kommer…

Jeg har meditert i mange år… men ikke de siste åra, for nå mediterer jeg best når jeg ute med Leo mange ganger om dagen…. og da spiller det ingen rolle hvor mye tiden er….

Når jeg går til vannet her (nesten hver dag) så gir vannet meg en ro.. bare å sitte å se utover.. på Leo og fugla.. hører bølgeskvulpet… barn som leker og ler…

Da er jeg ydmyke og kjenner en takknemlighet for livet… og det er den beste meditasjonen for meg

Dette "smykket" egner seg nok best i glass og ramme, eller noe.. for det er ganske tungt ja..

det har anheng med Leo, og made with love, for det er bare en ting som kan gjøre verden til en bedre plass å bo på oss oss alle, nemlig kjærligheten..

Må ta med denne klokken også… Den fikk jeg av pappa i 1989, for den hadde han fått av Spigerverket etter å ha jobbet der i 25 år. Denne klokka gikk som ei "klokke" hehe, stansa aldri. Helt til juleaften 1992, da fikk jeg en tlf fra sykehuset om å komme med en gang.. og jeg glemte klokka på badet og spurtet av gårde, og kl 2143 på kvelden døde han, og når jeg kom hjem den kvelden så hadde klokka stoppa som du ser.. nøyaktig 2143.. den 24.12.92.

Etter å ha bytta batterier, vridd og vrengt på trekkern.. så står den fortsatt på samme dato men datoen fikk jeg flytta på til 31.01… men det er det! Dette sysn sønnen er en spesiell historie så jeg har skrivi hele historien og satt det i glass og ramme.

Jeg har i år flytta til ett hus som er bygd før 1900 tallet.. og på kjøkkenet stopper denne klokka miakkurat på dette tidspunktet her. Noen ganger så kan den gå i ett døgn, tre døgn, for så å stoppe på nøyaktig samme klokkeslett igjen… men det er bare positive energier her så det er ikke noe skummelt, men det er jo litt rart da…..

Så da ble det klokker som ble mine "nye perler"…. håper det blir godkjent?????

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Snurremegrundt la hodet i bløt i ei flaske vin og løste perlevennoppgaven.

Jeg laget et smykke som er så langt at det henger under hele puppestellet – jeg har observert at det brukes mye sånne store smykker nå.

Såh…, slik ble det.

Nå er jeg ikke sikker på HVOR mye bedre verden blir av vindrikking, men skal man forandre verden må man begynne med seg selv, og sette seg ned og tenke litt.. det er godt gjort over et glass rød vin!

Smykket er laget av  følgende:

Vinkorker, jeg viser under hvordan de ble laget….

Knuste smelta ølflasker, de er pulverisert og smelta i en porselensform, og tromla ei uke.. det er hjertet. 

Og resirkulert glass, de små beige runde, er samme metoden. Jeg var på kurs i Danmark og lærte å lage slike, men fant fort ut at verden blir bedre om jeg kjøper slike perler direkte fra Ghana, der de gir mat til mange! De er tidkjrevende, og bruker mye energi.

 Så små rondeller av kokosnættskall, her skal alle ressurser utnyttes. jeg liker sånt! 

Likedan å bruke nuggets av turmalin … istedet for bare de fine hele runde perfekte perlene… 

Og så er det å finne ut hvordan det skal se ut…

Tre det hele på wire… jeg kunne tenkt meg å brukt lintråd, men nuggetsene hadde så små hull!! … og så knytes det sammen med lær. Ingen lugubre proffe metoder som vanlig på en perlevennoppgave.

Sånn! Oppgaven løst!

NESTEN!!!

Sandri Pathfinder, dette smykket er nå ditt.

I all tid jeg har kjent deg har jeg vært imponert over hvor stabil og sterk du er i din indre kraft og din styrke. Ofte vet jeg at det har butta litt fra utsida. Værsågod, fru Stifinner, her får du et smykke med jordisk kraft, ytre gleder og trygg forvisning om at turmalinene gir dine innerste ønsker til virkelighet. Og bruker du fremdeles ikke smykker, så er det morsomt som veggpynt!

Ha en deilig dag! NÅ må jeg tenke på forrige oppgave, motstand, kom kjenn min styrke….

Vurdert til: av 95 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eh, er så på gyngende grunn. Fyttirakkern dette var skummelt. Trodde det skulle være lett som en plett, men dengang ei. Dette forumet kryr av dyktige folk, proffer og kreative resirkulatører. 

Derfor har jeg kalt mitt bidrag: 

 På gyngende grunn.

I sommer var jeg på ferie på Helgøya i Mjøsa, Norges største innlandsøy, og med et fantastisk utvalg av "sjø"-glass i vannkanten. Dette er restene av en ølflaske på båttur, og muligens noe hvitvin, eller noe sterkere…knegg.  Jeg er ikke utstyrt med Dremel og duppeditter, ennå  , så her måtte fantasien i sving på hvordan å feste anhengene. Resultatet ble sølvwire.  Den blå kula ble til ved at jeg dykket ned i en lite brukt hobbyskuff og fant fram en trehvit og kjedelig perle, den er malt med flere neglelakk, hentet fram fra svunne tider. Både den blå kula og innsjø-glasset henspeiler for meg på blått  vann, sølvtråden er ment å etterligne bølger.. Seed-beadsene er fra et smykke jeg har fått av mamma, det var gått i stykker, men alle de nydelige seed beadsene var altsor gode til å kastes. Så det er gjenbruk der også. Låsen er laget av en perle som kommer fra sandalene til naboen min, og med en liten kobberperle og en blå kjerne, vips en blomst, som symbol på floraen vår. 

Her er resultatet fotografert med skifer som bakgrunn, moder jord igjen.

Om dette blir godkjent, aner jeg ikke. Dette er skummelt, har aldri resirkulert eller lagd perler før.   

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vet ikke hva jeg tenkte når jeg så oppgaven. Jeg trodde dette skulle bli gøy og hadde store planer for innsamling i løpet av sommeren. Men her har det gått mest i ispinner, så jeg tenkte jeg kunne lage noe av de. Men uansett hvordan jeg la de ut så ble det ikke til noe og bare tanke på smykke av ispinner, nei……

men jeg har vært flere ganger i dyreparken i sommer og det har vært til stor innspirasjon å stikke innom en butikk der. Det er det utvalg av pyntegjenstander lagd av folk i Kenya og mest alt er lagd av wire, flaskekorker, brusbokser og små metallduppeditter.

men det kunne jeg ikke lage for Perleloftet var ute der før meg.

For en tid tilbake kjøpte jeg meg et par sko fra El Naturalista, selvfølgelig miljøvennlige, og der følgte det med en frosk i skinn, (logoen). Og selvfølgelig spart jeg den. Og jeg som Mette var bestemt på at ingenting skulle kjøpes. Så nå har jeg tatt ølflaske, skolisse, masken fra Snurre og en kobberplate i bruk og litt seed beads til å fylle opp med.

Så her er min utførsel: Bærekraftig utvikling

Den store mørke perlen på seedbeadsene er en perle jeg lagde av en knust ølflaske. Jeg vet at vi skulle ikke lage perler, dvs vi som ellers lager selv, men dette mener jeg er å tre utenfor trygge sonen min og prøve noe nytt.

Seedbeadsene med gjenvinningsperlen er avtakbart og kan brukes som armbånd. Gjenbruk og flerbruk. Kobberanhenget står for solen, masken for mennesker, frosken for dyrene, og seedbeadsene står for årstider og elementene. Uten det ene , kan ikke den andre eksistere.

Snurre er dette godkjent, eller er det tilbake til tegnebordet???

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har lagd temasmykke….

Det ble en salig blanding av rariteter malt i blått og sølvfarge med hobbylakk og acrylmaling (man tager det man haver når den kreative raptus slår til)

Jeg fikk dette i foræring av Snurremegrundt og var strålende fornøyd med det!

MEn blå er litt utfordrende syns jeg…og jeg hadde i grunn lite utgangspunkt for jeg lager lite blå smykker igrunn….Men men slik ble det da….

Mer om hvordan perlene ble lagd kan du lese om på bloggen min

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oppgaven denne gang het "Meditasjon for en bedre klode". Vi skulle i tillegg til et anheng fra Snurre benytte naturmaterialer, resirkulering, gjenbruk og ta det man har.

For meg er meditasjon best en stille stund i de store, dype skoger. Med blader rundt Snurres anheng passet dette godt. Jeg fant min gamle, grønne silkebluse og klippte litt. I tillegg fant jeg et gammelt silkeskjerf fra min mor, som var revnet litt her og der. Av disse laget jeg  2 par blader, som jeg kantet med seedbeds.  Jeg prøvde å lage matchende perler ved å rulle stoff rundt en pinne og lime med decupage-lim – men det holdt ikke. Måtte hatt bedre lim/lakk, og det hadde jeg ikke. Hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle kjøpe noe av det jeg skulle bruke. I boksene mine fant jeg en del grønne perler i matchende farger – rester som var blitt liggende igjen.

Så var det å sette det sammen. Lett stresset startet jeg med seedbeds og laget en inramming til anhenget (jeg trodde ikke det hadde hull), men nesten ferdig, oppdaget jeg hullet i toppen…..(snakk om å være fjern!). Siden anhenget ikke var helt rundt, hadde jeg plundret med å få infatningen fin, så jeg klippet takknemlig opp, og laget en løkke av seedbeds istedet. Så var det å tre perler. Men jeg fikk det ikke til å funke. Jeg tror jeg har tredd smykket sikkert 5-6 ganger. Jeg har vurdert å lage flere blader og ikke funnet ut om det skulle være langt eller kort. Men i dag sier jeg nok er nok. Slik er smykket blitt – og slik får det være. Her er min løsning av oppgaven:

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende